Historier

» Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 Neste»     » Lysbildefremvisning

Henry Johan Olsens tid før og under 2. verdenskrig



Laster...


Henry Johan Olsens tid før og under 2. verdenskrig

Rekruttskole i 1930, 48 dager, i Infanteri Regiment 15.

Nøytralitetsvakt
På grunn av Vinterkrigen mellom Finland og Russland ble det satt inn nøytralitetsvakt ved Kirkenes. Henry ble innkalt dit, og var der fra 29/11-1939 til 29/1-1940. 

Vinterkrigen Finland.
Henry kom til Torneå i Sverige 25. februar 1940. Der ble han vervet som menig 5331 Olsen i Svenska Frivilligkåren (SFK), med en månedslønn på 110 kroner. Han ble plassert i I Skytterkompani i III Gruppe sammen med mange av de andre norske som var med.

Det var ekstrem kulde da han ankom, og under treningen i Kemi. Mellom 30 og 46 minusgrader. Det ble erklært våpenhvile 13. mars kl 11.11. Noen av dem som var igjen de neste to ukene ble med og rydde opp, andre var med å evakuere folk fra Karelen som nå skulle overgis til russerne. Det finnes ingen fortegnelse over dem som var med. Men han har selv sagt at han hadde vært i Karelen. Denne opprydningen var nok en meget stor påkjenning. 
Henry ble dimittert og sendt tilbake til Narvik 1. april 1940, så han var altså kommet hjem igjen før 
2. verdenskrig brøt ut. I Norge meldte det seg 1.531 mann som frivillig til Vinterkrigen, men mange var vraket på grunn av dårlig helse eller tvilsom vandel. Ved fredsslutningen var 1.080 nordmenn klarert som frivillige. Kun 4 mann kom fra hele Nord-Norge, 2 fra Nordland (den ene av disse to var altså Henry) og 2 fra Finnmark.

Felttoget i Narvik.  
1139/30 Olsen tilhørende 6. divisjon under Generalmajor Carl Gustav Fleischer, 
6. feltbrigade, senere tilhørte det 7. feltbrigade. Nord-Hålogaland Infanteriregiment 15 som også blir kalt Bataljon Hyldmo (II batj./IR 15).

Han fortalte om en gang de lå der for å forvare seg mot fienden og hadde fått ordre om å skyte hvis fienden viste seg i nærheten. Plutselig kommer en tysker på ski mot hans stilling. Han har han på ”kornet” og skal til å trekke av. Så, men ett stopper tyskeren opp, kler av seg buksene og skal gjøre sitt fornødne. Han tror seg usett. Og Henry tenker: ”Æ har ikke hjærte te å skyt han i en sånn pærsonli situasjon, sæll om han e’ tysker”. Hva han gjorde etterpå sa han ingenting om. Men en ting er sikkert, moralen var med dem, selv i en krig.

En episode som sannsynligvis ingen av de som har skrevet bøker om felttoget vet; er at natten før angrepet, tjuvlånte han en robåt på Øyord. Rodde i mørket over til Narvik, sprang i full fart opp til Finbekken der søstera Haldis og familie bodde. Banket på døra og ga beskjed om at de måtte komme seg bort fra huset øyeblikkelig fordi det ville bli beskytning der neste natt. Det første Haldis uttalte, var at ”Herregud Henry, æ har jo lagt alle klærne i bløt i stampen”. Han sa det fikk ikke hjelpe, de måtte avgårde. Så fikk han listet seg avgårde ned til fjæra igjen. Han rodde utpå i full fart. Måtte komme seg usett tilbake. Han hadde jo selvfølgelig ikke lov til dette. Det var litt av en sjanse han tok. For angrepet på Narvik var topp hemmelig. Da han var kommet midtfjords mot Øyord ble han oppdaget, av hvem vites ikke. Han rodde som en gal mens skuddene haglet mot båten. Da han kom til land var båten så gjennomhullet av skuddene at den så ut som en sil, og det var bare ca 3 cm igjen fra båtripa til vannflata.

Angrepet på Narvik. Her var de under fransk kommando. Det han har fortalt herfra: Han og en ung gutt på 18 år lå ved siden av hverandre på en haug, for å jage tyskerne bakover. Gutten frøs og var våt inn til skinnet. Hadde ikke noe ekstra undertøy med seg. Far tok dermed av seg på overkroppen (han hadde tørr undertrøye), tok av trøya si og gav den til gutten. Gutten tok den på, la seg ned, så gikk det ikke mange minutter så ble gutten skutt og døde på stedet. Dette gikk veldig inn på Henry. I 1961 fikk han tilsendt medalje fra de franske myndigheter for å ha vært under fransk kommando. Han ble så sint for at den kom så seint, at han sendte den tilbake.

Flyktet til England (13.3.1941 – 30.7.1945).
Da alt var over skulle han flykte til England. På vei til den engelske destroyeren som skulle frakt de over, gravde han ned pistolen sin under et tre i Bjerkvik.

England 13.04.1941 – 30.07.1945.    Befalsskolen Dornoch (Hærens Befalsskole) 21.04.1942 – 20.06.1942.  1932 Corporal Olsen tilhørte 4. kompani, 1. bataljon av Den norske brigaden. Det eneste han fortalt herfra er at det var meningen han skulle vært med i Normandie, men det ble ikke noe av. Hva han har gjort etter Befalsskolen vet jeg ikke. Han var i alle fall sammen med ”Pedro” Salo, VG’s kjente karikaturtegner, på befalsskolen. I boken «Skotsk jord og norsk himmel» skrevet av E.O. Hauge i 1946, er det mange tegninger som Pedro laget. Henry blir flere ganger omtalt i boken, men som «Hans Olsen» eller «Narvik-Olsen». Boken er morsomt skrevet og så får man et innblikk i hvordan de hadde det i Skottland.

Han jobbet i kommunen etter krigen. Ikke lenge etterpå fikk han en stor steinblokk som skulle heises opp med heisekran, i hode og skulder. Skulderen ble knust og hadde voldsomme plager i hodet resten av livet. Rundt begynnelsen av 60 tallet drev han en kiosk på badestranda Ornesvika noen år. Deretter leide han kafeen og butikken på Narvik Campingplass. Denne drev de noen år. Men så var det slutt. Da var det bare å sitte i stolen sin dag ut og dag inn. Gikk en periode hver dag på kafé med gutta, først var det Wivel og så Mimer.  Men var en fantastisk skøyer og hadde fint humør i perioder. Hadde også hatt en uhyggelig barndom. Alt kom liksom tilbake til han på slutten. 


Eier/kildeEva Lundberg
Filnavnvinterkrigen_lite.jpg
Filstørrelse113.16k
Dimensjoner408 x 256
Linket tilHenry Johan Olai Olsen

» Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 Neste»     » Lysbildefremvisning





Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.3, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2019.

Redigert av Eva Lundberg.